Kalkulator for beregning av reduserte CO2-utslipp
Økt bruk av stedlige masser som omfyllingsmasser gir muligheter for både miljø- og kostnadsmessige besparelser. I tillegg vil økt gjenbruk av stedlige masser medføre mindre bruk av pukk- og grusressurser som heller kunne vært brukt til andre formål. Beregningsmodellen som er laget av Norconsult på oppdrag fra oss i PAM Norge gir estimat på kostnads- og utslippsforskjeller mellom prosjekt som bruker stedlige masser som omfyllingsmasser i hele eller deler av ledningssonen, og prosjekt som bruker grus- og pukkressurser. I tillegg viser modellens tre scenarier fordeling av masser ved varierende grad av gjenbruk av stedlige masser.
Det regnes kun på variabler som endres som følge av endringer i omfyllingsmasser. Resultatene av kostnads- og utslippsberegningene representerer dermed kun den delen av totalberegningen som angår valg av masser. Det forutsettes skånsom leggemetode for omfyllingsmasser, jf. NS 3420. Stedlige masser som skal gjenbrukes skal i alle tilfeller godkjennes av byggherren, jf. NS 3420.
Grøfta deles inn i delene gjenfylling, beskyttelseslag, sidefylling og fundament, som vist i figuren under. Sidefyllingen og beskyttelseslaget utgjør omfyllingen, mens fundamentet og omfyllingen utgjør ledningssonen. Det stilles krav til maksimal fraksjon for massene som skal benyttes i ledningssonen. I gjenfyllingen kan det benyttes usorterte masser, men steiner med Dmaks målt > 500 mm må sorteres ut, jf. NS 3420. En slik sortering er ikke hensyntatt i beregningene.
Modellen regner ut tre scenarier. Disse viser fordelingen mellom stedlige masser og pukk ved varierende grad av gjenbruk av stedlige masser.
Det er stor variasjon i stedlige masser, og det er derfor nødvendig med en forenkling som deler stedlige masser inn i håndterbare grupper. Det skilles mellom stedlige masser som egner seg som omfyllingsmasser og stedlige masser som ikke egner seg som omfyllingsmasser. Kjemiske egenskaper er ikke hensyntatt. Massenes egnethet bestemmes derfor ut fra partikkelstørrelse, og massene deles inn i grupper etter fraksjoner.
Det er valgt å beskrive massetyper etter løsmassebeskrivelser gitt i NGUs løsmassekart (https://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/). Ved å bruke NGUs løsmassekart knyttes gruppene til norske forhold. Merk at oppgitte masser kun må tas som eksempler på type masser man kan treffe på i felt. I virkeligheten vil dette variere veldig. Merk også at løsmassekartet til NGU kun gir en indikasjon på hva et øvre lag i jordprofilet består av. For å få kjennskap til grunnens egenskaper i dybden er det nødvendig med geotekniske grunnundersøkelser. Stedlige masser som skal gjenbrukes skal i alle tilfeller godkjennes av byggherren, jf. NS 3420.
Modellen gjør klimagassberegninger på et overordnet nivå, hvor de største bidragsyterne til klimagassutslipp fra arbeidene kvantifiseres. De største bidragene til utslipp er vurdert å være:
• Produksjon av pukk
• Transport av pukk inn til anlegg
• Transport av stedlige masser ut av anlegg
• Behandling av masser (sortering)
Klimagassutslippene beregnes med utslippsfaktorer og aktivitetsdata fra Statens vegvesen sitt klimagassverktøy VegLCA. Faktorene i verktøyet er tilpasset norske vegprosjekter, og antas å være representative for dette prosjektet.
Modellen ligger som nedlastbar fil på vår hjemmeside, og du finner den her: PAM beregningsmodell
