Bruksområder
Duktile støpejernsrør har et stort anvendelsesområde og materialets egenskaper gjør at rørene benyttes i installasjoner med opp til 100 bars trykk avhengig av dimensjon og type. Typiske anvendelsesområder er:
- Vannforsyning
- Avløp
- Overvann
- Vannkraft
- Snøproduksjon
- Brannslukningsanlegg
All produksjon av rør og rørdetaljer foregår etter en europeisk standard betegnet EN. Hvor EN-standarder foreligger er Norge forpliktet til å anvende disse. Standardene som gjelder, får da betegnelsen NS-EN og foreligger enten på norsk eller på engelsk. Standardene inneholder alle detaljer og opplysninger som gjelder for produsentene med hensyn til dimensjoner, tykkelser, toleranser, innvendige og utvendige belegg osv.
- NS-EN 545 gjelder for drikkevann
- NS-EN 598 gjelder for avløp
Sikkerhet er et viktig stikkord for de ledningseiere som velger å bruke duktilt støpejern. Det er ikke uten grunn at de større byene og tettstedene i Norge bruker støpejern som rørmateriale i sin infrastruktur. Materialet har gjennom århundrer vist sine utmerkede egenskaper og stadige innovasjoner gjør duktile støpejernsrør til et naturlig førstevalg i prosjekter hvor sikkerhet og gjennomgående kvalitet er viktige kriterier.
HVA MENES MED AKTIV OG PASSIV BESKYTTELSE?
Det finnes ulike rørserier tilpasset både type installasjon (vann, avløp, vannkraft, overvann m.m.) og ikke minst grunnforhold. Det betyr at å kjenne grunnforholdene som rørene skal ligge i er vesentlig for å kunne optimalisere rørledningen med hensyn til blant annet utvendig beskyttelse. Prinsipielt skilerl vi mellom tre typer kategorier på utvendig belegg:
- Aktive
- Passiviserende
- Passive
Med aktiv beskyttelse mener vi rør som har sink- eller en sinklegering under et dekklag av akryl eller epoxy. Her vil sinken spille en aktiv rolle i forhold til at den kjemisk sett dekker over eventuelle riper eller sår i røret inntil en gitt størrelse. Det utvendige dekklaget er der for å beskytte sinken og vi en visuell overflate på røret. Et PAM Natural-rør med utvendig BioZinalium/Zinalium er et eksempel på et rør med en aktiv beskyttelse.
Rør med passiviserende beskyttelse har et utvendig sementmørtel-belegg (ZMU) over et lag med sink. Sementmørtelen har en pH på ca.12,5 og bidrar til at fuktighet som måtte komme i kontakt med røret utvendig tilføres kalsium, som igjen holder pH-verdien inne ved rørveggen >9. Røret er forøvrig godt egnet til NoDig da sementmørtelbelegget tåler en viss mekanisk påført belastning.
Den siste kategorien, passiv beskyttelse, er et rør som har et PE (poluetylen) eller PUX (polyuretan) belegg utvendig. Under PE-belegget er det et sink-belegg som ligger som en ekstra sikkerhet, mens rør med PUX-belegg ikke har sink under belegget. Med passiv beskyttelse menes at PE- og PUX-belegget danner en barriere som hindrer fuktighet og annen forurensning i å nå rørveggen.
NÅR BRUKE HVA?
Å kjenne grunnforholdene der hvor rørtraséen skal gå er viktig for et godt resultat, men det er allikevel ofte flere alternative løsninger. Én tilnærming er å søke å optimalisere rørledningen ved å tilpasse seg grunnforholdene langs traséen ved å velge ulike belegg avhengig av hvor korrosive grunnforholdene er. Det betinger da at man har god kjennskap til grunnforholdene. En annen løsning er å bruke støpejernsrør med passive belegg på hele rørledningen for å bygge inn en ekstra sikkerhet og dermed gi en forlenget levetid på installasjonen.
Om vi skal forsøke å si noe generelt så kan et duktilt støpejernsrør med utvendig PE-/PUX-belegg (passivt belegg) benyttes under alle korrosjonsforhold, mens et rør med utvendig akryl/epoxy og rør med passiviserende belegg generelt sett kan benyttes ned til medium korrosive forhold. Det må naturligvis gjøres en vurdering av potensielle risikofaktorer knyttet til forhold som kjemikalier, sjø, alunskifer, jernbane/trikk, høyspent osv. før endelig løsning defineres, men et rør med passivt belegg vil være en meget god og fremtidsrettet løsning under nær sagt alle forhold.
