Sprengt demning - krigen ødelegger vann og avløp i Ukraina
Krigen i Ukraina går hardt ut over sivilbefolkningen. Fiendens styrker angriper strømforsyning, VA og annen viktig sivil infrastruktur. Ødeleggelsen av demningen i Nova Kakhovka er alvorlige og ennå uoverskuelige. Sivilingeniør Evelina Koltsova fra Dnipro og Tønsberg beskriver VA-tilstanden i hjemlandet – og hvordan hun ble VA-ingeniør i Norge.
Tekst: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Foto: Evelina Koltsova og Jørn Søderholm
– Ja, det var et sjokk. Krigen i Ukraina påført mitt hjemland store skader og ødeleggelser. Soldater og sivile dør hver dag i brutale krigshandlinger påført av en fiende som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter. Når de sprengte demningen i Nova Kakhovka tok fienden brutaliteten og terroren mot det sivile samfunnet til et helt nytt nivå. Men Ukrainas folk gir seg aldri – uansett.
Det sier sivilingeniør og VA-rådgiver Evelina Koltsova (28) fra Dnipro i Ukraina, og bosatt i Tønsberg. Hun er utdannet med blant annet master i Vann- og miljøteknikk fra NMBU, og arbeider som vann- og miljørådgiver i Asplan Viak.
Ødelagt vann og avløp
I begynnelsen av mai orienterte hun om hvilke konsekvenser krigen har hatt på infrastrukturen for vann og avløp i hjemlandet, i et innlegg på VA Yngres årskonferanse i Bodø. I april fortalte hun levende og engasjerende om hennes vei inn i vann- og miljøfaget, dagen etter at hun ble tildelt den aller første utgaven av vannprisen Dråpen på PAMs VA-dagene på Gardermoen.
I innlegget på VA Yngres årskonferansen (bildet over) fortalte hun om situasjonen med vann og avløp i hjemlandet, nærmere bestemt i tre byer, samt i Donbas-regionen. Russlands ødeleggelser av sivil infrastruktur for vann, avløp og strøm var brutal og vanskelig også før flommen, først og fremst for sivilbefolkningen.
Hun mener disse følgene av krigen også er VA-faglig interessant, og gir viktige læringsmuligheter.
Sprengte demning i Nova Kakhovka
En tidlig morgen i begynnelsen av juni våknet Evelina til det samme sjokket som resten av verden: "Noen" hadde sprengt demningen i Nova Kakhovka i Kherson-regionen. Demningen har en sentral rolle i regulering av den store Dnipro-elven, som er viktig for både strøm- og vannforsyning i store deler av landet.
Dambruddet gjorde at oppmagasinerte vannmengder på 18 kubikk-kilometer(!) ble sluppet løs, og forårsaket en alvorlig flom. Store områder nedstrøms ble satt under vann. Deriblant 80 byer og landsbyer på begge sider av elven. Enkelte lavereliggende områder står under over 12 meter vann. 45 mennesker er når dette skrives i midten av juni bekreftet døde. Tusenvis er evakuert, og mange mennesker er fortsatt savnet.
De menneskelige lidelsene ble ytterligere forsterket av at russiske styrker angrep flomrammede, flyktende sivile med artilleri under evakueringen. Den russiske invasjonsstyrken har nektet FN å yte bistand til sivile i flomrammede områder.
Det er all grunn til å peke på russiske styrker også som skyldige for sprengningen av demningen, selv om de hevder den ble ødelagt som følge av rakett- eller granatangrep fra Ukrainsk side. En rekke kompetente kilder har avvist dette, og pekt på at så store og permanente ødeleggelser kun er mulig med nøyaktig plassert sprengstoff i store mengder innvendig i demningen og kraftstasjonen.
Store konsekvenser for strøm, vann og avløp
Én ting er hinsides all tvil: Ødeleggelsen av demningen i Nova Kakhovka vil ha enorme konsekvenser både på kort og lang sikt.
– Definitivt. Konsekvensene er så store at det ikke er mulig å ha oversikt over alt nå. Demningen er totalt ødelagt. Den kan ikke repareres, og må eventuelt bygges opp på nytt. Det kan først gjøres når krigen er slutt, og det vil ta lang tid. Det vil ha store konsekvenser både nedstrøms og oppstrøms, sier Koltsova.
Noen sentrale stikkord:
- Magasin på 18 millioner kubikkmeter vann tømmes på kort tid
- Nedstrøms flom, vannstanden øker over 12 meter
- 80 byer og tettsteder rammet av flom
- 16 000 mennesker direkte rammet av flommen
- Flommen utløser koleralignende sykdom
- Flomvannet fører med seg nedgravde miner, og sprer vilkårlig utover
- Viktig andel kraftproduksjon er borte
- Viktig drikkevannsforsyningn redusert eller borte
- Redusert tilførsel til vannbehandlingsanlegg oppstrøms
- Vannbehandlingsanlegg nedstrøms satt ut pga flom
- Vannbehandlingsanlegg nedstrøms ikke rigget for forurensninger
– Den listen er på ingen måte uttømmende, og er kun en tidlig, foreløpig indikasjon, sier hun.
Vann og avløp i Ukraina
Noen tall og fakta om vann og avløp i Ukraina
- 600 000 kvadratkilometer stort (Norge 385 000)
- Befolkning 42 millioner mennesker nå, 45 millioner før krigen
- Dyrket mark: 58 prosent av det totale arealet
- 3 500 avløpsanlegg
- 3 000 vannbehandlingsanlegg
- 136 000 kilometer avløpsledninger
- 183 000 km vannledninger
Ukraina har 23 000 elver. Dnipro er den største og viktigste. Fra et nedbørsfelt på 504 000 kvadratkilometer er den vannforsyning for 23 millioner mennesker. Den ene elva dekker 65 prosent av vannbehovet i landet.
Alle tallene i denne delen av artikkelen er fra før sprengningen av demningen i Nova Kakhovka. Den er – eller var – en av fem dammer for kraftproduksjon i Dnipro.
– Russerne har også angrepet disse dammene. Dersom en eller flere av dem blir ødelagt vil store områder rundt dekkes av vann, og en viktig andel av kraft- og vannforsyning vil bli borte, sa hun i innlegget på VA Yngres årskonferanse, noen uker før Nova Kakhovka brast.
Som følge av krigen er Dnipro mange steder forurenset av forlatt utstyr og kjemikalier fra kampene. Avløpssituasjonen er vanskelig. Mange steder renner avløp ubehandlet til resipient, og det har vist seg vanskelig å tilpasse og justere prosessering av råvann til endringene som følge av krigen. I innlegget hos VA Yngre illustrerte hun tilstanden i landet med å beskrive situasjonen i tre byer og én region: Chernihiv, Kyiv, Kharkiv og Donbas.
Chernihiv
En by nord i Ukraina, med 300 000 innbyggere. Mye av byen ble ødelagt i krigens første fase. Også vannbehandlingsanlegg ble ødelagt og sterkt skadet.
Byen ligger ved elva Desna. Vannselskapet Chernihiv Vodo Kanal leverer vann til 253 000 forbrukere.
- Før krigen: 575 ansatte, leverte 44 000 kbm/døgn vann.
- Nå: 532 ansatte, leverer 28 000 kbm/døgn vann
Pumpestasjoner er ødelagt, både på vannforsyning og avløpsnett. VA-systemet for 300 000 mennesker stoppet opp i 40 dager, helt uten vannforsyning og avløp.
Byens myndigheter og befolkning etablerte utedoer mellom boligblokkene.
Det trengs 1,2 milliarder norske kroner for å reparere skadene på VA-anlegget bare i Chernihiv
Kyiv
Hovedstaden i Ukraina. Ligger midt i landet, og har fem millioner innbyggere. Noen ødeleggelser er forårsaket i byen av raketter, men det største VA-problemet er pumper som stopper på grunn av strømmangel.
Vannselskapet Kyiv Vodo Kanal ble etablert i 1872, og er det eldste operative vannverket i både Ukraina og Europa. Med 7 000 ansatte leverer det vann til fem millioner mennesker. Vannet kommet fra elvene Dnipro og Desna, og fra artesiske brønner.
- Før krigen: 650 000 kbm/døgn
- Nå: 500 000 kbm/døgn
Befolkningen mangler rent vann. Kyiv Vodo Kanal har utgitt kart over brønner der folk kan hente vann. Hva om noe skulle skje i Norge? Kan norske vannmyndigheter by på et lignende tiltak, undrer Evelina.
– Jeg vet ikke hvor det er brønner i min by Tønsberg, sier hun.
Vet du hvor du finner brønner der du bor?
Kharkiv
Den nest største byen i Ukraina. Ligger i nordøst, med 2,8 millioner innbyggere før krigen. En viktig universitetsby, med mange studenter. Her har det vært voldsomme kamper over lang tid, med store ødeleggelser fra bomber og artilleri.
Vannselskapet Kharkiv Vodo Kanal har sørget for vann siden 1881. Vannbehandlings- og renseanlegg er ikke særlig skadet som i Chernihiv, men mange ledninger er skadet av kamper. Nye skader repareres daglig.
Donbas-regionen
En mye omtalt region øst i Ukraina. Der startet krigen med russisk okkupasjon i 2014, og Ukraina selv har ikke kontroll i Donbas.
800 km vannledninger og 1500 km avløpsledninger er ødelagt.
Det interkommunale vannselskapet Voda Donbasu leverer vann til en større region. 3-4 millioner mennesker mangler vann. Mange mennesker flytter på grunn av vannmangel.
Fremtiden
– Dette er bare noen få eksempler på situasjonen i mitt vakre og elskede hjemland. Det er forferdelig, med skader og problemer i et omfang det er vanskelig å forstå. Og nå har fienden gjort det enda verre ved å sprenge den viktige demningen i Nova Kakhovka, sier hun.
Bilder i denne artikkelen har hun fått tilsendt fra venner i de rammede områdene i Ukraina.
Fra Ukraina til Norge
Evelina Koltsova kom til Norge for seks og et halvt år siden, i 2016. To år etter at krigen startet med Russlands invasjon av Krym, og flere år før den brutale fullskala invasjonen i februar i fjor. Da kom hun hit med to utdanninger på bachelornivå.
Én i natur og miljø, og én i økonomi. Den siste tok hun for å tilfredsstille sin far, som mente at natur og miljø umulig kunne skaffe meg en jobb.
– Jeg fikk værsågod å ta en "ordentlig" utdanning. Min fars sterke meninger var også avgjørende for en helt annen og mer grunnleggende side ved mitt yrkesvalg, sier hun.
Master i Vann- og miljøteknikk ved NMBU
Hun begynte som student ved NMBU i Ås, og tok etter hvert en master i Vann- og miljøteknikk der. Før det tok hun en master i naturvern og økologi, som digital student ved et universitet i Ukraina. Ut fra utdanningsvalget skjønner du nok at hun har et sterkt engasjement for å ta vare på miljøet rundt oss, og sikre at det gir oss det vi trenger av vann og andre ressurser uten å bli ødelagt.
Evelina jobber i dag som rådgiver i Asplan Viak, i en 50/50 kombinasjon som vann- og miljørådgiver. En god del av fritiden bruker hun som aktiv i VA Yngre. Både fordi det gir et verdifullt nettverk, og fordi rekruttering av unge fagfolk til denne bransjen er noe av det viktigste vi kan gjøre for tiden framover.
Evelina Koltsova på VA-dagene i april 2023.
– Hvorfor dette yrkesvalget?
– Som barn og ungdom utsettes man for mange slags påvirkninger. Ta amerikanske filmer som eksempel. Der er det kult å jobbe som advokat eller med business, aksjer og finans. Å tjene masse penger, bo i fine hus og kjøre kule biler. Men i veldig få filmer eller serier – jeg har ikke sett noen – er det kult å jobbe som ingeniør, med konstruksjon eller i anleggsfag. Og i alle fall ikke med vann og miljø. Valget var kanskje en slags reaksjon på det, tror hun.
Hun drømte egentlig om å bli arkeolog, og få grave i jorda på jakt etter historien. Den drømmen ble byttet ut da hun var rundt 11 år. Og det var farens "skyld".
Nei til hund
Som mange andre barn drømte hun om et kjæledyr. En hund. Hun ønsket seg en hund mer enn noe annet i verden. Så hun spurte sin far om å kjøpe en hund til familien.
– Han sa nei. Jeg prøvde med "vær så snill", og jeg gråt mange tårer. Han sto fast på sitt nei.
11-åringen var ikke tapt bak en vogn, og prøvde en annen tilnærming: "Uavhengig tredjepartskontroll". Uten at det løste problemet.
– Jeg spurte min mor om hun kunne overtale min far til å kjøpe hund. "Nei, dette må dere finne en løsning på", sa hun.
Neste taktikk ble tålmodig venting og små drypp. Månedene gikk. Unge Evelina passet på å nevne hunden med jevne mellomrom. "Å, se pappa! Er ikke det en fin hund?"
Manipulering..? Tja, kanskje. Det virket, i alle fall. På en måte. En dag sa pappa "okei, vi skal kjøpe et kjæledyr til deg".
– Gjett om jeg var lykkelig! Neste dag kjørte han av gårde til dyrebutikken. Jeg ble igjen hjemme, og gikk rundt som en liten løve i bur til han kom tilbake. Ut av bilen kom... – et akvarium. Et par fisker hadde han også med. Han hadde altså kjøpt gullfisk i stedet for en hund.
Driftsassistanse på akvarium
Hun gråt sine fortvilte, skuffede tårer. Men dem var det bare å tørke vekk. Hun hadde nemlig fått seg en jobb: Som driftsassistent. "Bare" et akvarium, men likevel med behov for drift og oppfølging, filter og rengjøring.
– Jeg tok jobben som driftsassistent på stort alvor. En dag sa min far at vi skulle kjøpe en ny type fisk, en type som ligner en ekte hai men er veldig liten. De er også veldig sårbare, og skulle gi mitt livs første leksjon i hvor viktig vannkvalitet er.
Noen dager etter at de små haiene hadde flyttet inn i akvariet sto hun opp om morgenen, og møtte et forferdelig syn: Begge de nye fiskene var døde! Det var filteret som sviktet. Ukraina har veldig varierende vannkvalitet. Der familien hennes bodde var det veldig hardt vann. Når filteret stoppet endret vannkvaliteten seg.
Viktig vannkvalitet
De nye fiskene var sårbare for vannkvalitet, og tålte ikke den endringen. Der og da gikk det opp for henne:
– Herregud, er det så viktig? Fiskene lever i vannet, og vi drikker det. Det er så viktig å vite hvordan vannet er! Egentlig startet nok min karriere innen vann og miljø den dagen jeg som 11-åring hjemme i Ukraina skjønte hvorfor de to nye fiskene døde, sier hun.
Noen år senere kom krigen. Først med invasjonen av Krym og Donbas i 2014. Med bachelor i sekken dro hun til Norge, på leting etter et trygt liv og gode faglige muligheter. Hun fikk jobb i en kommune, og greide å lære seg tilstrekkelig norsk til jobb og videre studier på kun et par uker. (**Er det riktig? Jeg mener Ingrid i Norsk Vann sa noe om det ifbm prisutdelingen**)
Så invaderte russerne for fullt i fjor. Helt fra starten sendte de sine bomber, granater og raketter mot sivil infrastruktur. Hensikten var tydelig: Å ramme vanlige mennesker hardest mulig, i et ønske om å få Ukraina til å overgi seg.
Det virket ikke, som vi har sett.
Takker for støtten
Det siste halvannet året har hun blitt imponert, overveldet og rørt av nordmenns støtte til det ukrainske folket. Hun setter pris på at hun selv har har fått flere anledninger til å formidle situasjonen i hjemlandet.
– Jeg har fått gode anledninger til å si tusen takk. Takk til nordmenn for at dere er så engasjert i det som skjer, og tusen, tusen takk for støtten, sier hun.
Hun er sikker på at Ukraina og landets befolkning kommer til å vinne. Når det skjer ønsker hun alle nordmenn hjertelig velkomne til å besøke landet, og til å bidra i gjenoppbyggingen. Det kommer til å trengs mye kunnskap, penger og utstyr i mange, mange år.
