Magefølelse eller metode i VA-prosjekt?
Kommuner flest mangler en standardisert metode for beslutninger i tidligfase av ledningsfornyelse. Da blir prosjekter mer personavhengige og mindre effektive enn nødvendig. Det forsker Bjørn Skaar i Norconsult på.
Tenk tilbake på de tre siste VA-prosjektene du var involvert i.
Ble de utarbeidet i en strukturert og tydelig metode allerede i tidligfase og alternativanalyse? Eller gikk det mer rett på detaljprosjektering basert på magefølelse og erfaring?
En studie publisert høsten 2025 peker på et ubehagelig, men gjenkjennelig problem i norsk vannfornyelse: De viktigste beslutningene tas ofte uten en tydelig og felles metode.
Konsekvensen er at valg av løsning ofte blir personavhengig, og mer krevende enn nødvendig å gjennomføre.
– Når vi mangler en strukturert modell i tidligfase, blir beslutningene avhengige av hvem som sitter i stolen. Det er sårbart, sier Bjørn Solnes Skaar i Norconsult.
Han står bak studien gjennom sitt doktorgradsarbeid ved NMBU, der han har undersøkt hvordan kommuner planlegger, vurderer og beslutter fornyelse av vann- og avløpsledninger.
Forskningen peker på noe helt grunnleggende i vannfornyelsen: Før teknologivalg og investeringer må det strategiske valget tas. Hva skal løses, og på hvilket grunnlag?
Fra NoDig-spesialist til prosessforsker
Bjørn Solnes Skaar er fagspesialist i NoDig hos Norconsult og selskapets interne ressurs i prosjekter der metodevalg og gjennomføring ikke er opplagte.
Han er utdannet byggingeniør fra Høgskolen i Bergen, har mastergrad fra NMBU og arbeider nå med doktorgrad innen industriell økonomi med fokus på beslutningsprosesser i ledningsfornyelse.
Han startet yrkeskarrieren i Norconsult i 2008, jobbet senere i Sweco før han i 2018 begynte på doktorgrad og vendte tilbake til Norconsult. Gjennom arbeidet har han kombinert praktisk prosjekteringserfaring med omfattende forskning, blant annet basert på mer enn 60 intervjuer med kommuner over hele landet.
Utgangspunktet for doktorgraden var teknologivalg.
– Jeg trodde jeg skulle lage en beslutningsmodell for å velge metode. Men ganske raskt så jeg at utfordringen ikke først og fremst handler om teknologi. Teknologien er moden. Det som mangler, er struktur rundt beslutningene, sier han.
Har verktøy – mangler struktur
Internasjonalt finnes det en rekke verktøy for beslutningsstøtte i ledningsfornyelse. Likevel brukes de i begrenset grad i norske kommuner.
– Mange har laget gode verktøy. Problemet er at de ikke tas i bruk. Vi begynte å spørre hvorfor. Da så vi at det handler om organisering, kapasitet og prosess. Ikke om at metodene er dårlige, sier Skaar.
Studien viser store variasjoner i hvordan kommuner gjennomfører tidligfase i fornyelsesprosjekter. Noen har tydelige rammer og beslutningspunkter. Andre går raskt videre i prosessen uten at alternativene er grundig vurdert.
– Hvis du ikke avklarer alternativene før du går inn i detaljprosjektering, risikerer du at detaljfasen blir en omkamp. Da må du hente inn informasjon du egentlig burde hatt tidligere, involvere flere aktører og bruke tid på avklaringer som kunne vært tatt før, sier han.
Når detaljfasen blir en omkamp
I praksis kan dette se slik ut:
Et fornyelsesprosjekt starter opp. Man vet at en ledning skal byttes eller rehabiliteres. Presset er stort. Ressursene er begrensede. Man går videre.
Så kommer behovet for koordinering: Vei, kollektivtrafikk, kabler, naboer og byutvikling. Kanskje er det et fylkeskommunalt veiprosjekt eller en større byombygging på gang. Alternativer som burde vært vurdert tidligere må nå utredes på nytt, i en fase der handlingsrommet er mindre og kostnadene høyere.
– Du skal ikke ha tre alternativer når du er i detaljprosjektering. Da skal du vite hva du skal gjøre. Alternativanalysen hører hjemme tidligere, sier Skaar.
Dette er en systemutfordring, ikke et enkeltproblem.
Personavhengighet som risikofaktor
Et gjennomgående funn i arbeidet er graden av personavhengighet.
I mange kommuner sitter mye kunnskap hos enkeltpersoner. Mye av historikk, tidligere valg, lokale forhold og uformelle beslutningslinjer finnes som kunnskap hos kanskje bare én person, eller er spredt på noen få. Det gir fleksibilitet, men også sårbarhet.
– Hvis en nøkkelperson slutter, forsvinner ofte mye av beslutningsgrunnlaget med vedkommende. Da må man i praksis starte på nytt, sier Skaar.
Han peker på at utfordringen forsterkes av kapasitetsmangel.
– Når folk har for mye å gjøre, blir de generalister. Det er imponerende hva kommunene får til. Men det gjør det vanskelig å bygge spesialistkompetanse og systematikk over tid, understreker han.
Standardisert metode
Løsningen, ifølge forskningen, er ikke flere kompliserte modeller.
– Kommunene trenger ikke flere verktøy. De trenger et felles løp. Et standardisert minimumsoppsett for hva som skal være avklart før man går videre til neste fase, sier Skaar.
Det handler om å definere:
- Hvilket behov skal løses?
- Hvilke alternativer er vurdert?
- Hvilken informasjon er hentet inn?
- Hvem er involvert?
- Hva er målet – og hvordan skal det måles?
– Hvis du har en tydelig struktur for dette blir det lettere å samarbeide. Det blir lettere å hente inn rådgivere. Og det blir ikke minst lettere å stå i beslutningene som tas, sier han.
Mer forutsigbarhet i VA
En standardisert prosjektstruktur gir flere effekter:
For kommunen gir det bedre informasjonsflyt fra planlegging til drift.
For rådgivere gir det klarere bestillinger og mindre tid brukt på å “lese rommet”.
For entreprenører gir det mer forutsigbare rammer.
– Når alle vet hvor i prosessen man er, og hva som skal være avklart, reduserer man friksjon. Det gjør at man kan fornye mer med de samme ressursene, sier Skaar.
PAM Norge formidler denne forskningen fordi den går inn i kjernen i langsiktige infrastrukturbeslutninger. Robuste løsninger forutsetter at alternativene er grundig vurdert tidlig, uansett teknologi eller materiale. Levetid, drift og samfunnskostnader er viktige deler av beslutningsgrunnlaget.
– VA-infrastruktur er investeringer som skal vare i flere tiår. Da må valg tas på dokumentert og systematisk grunnlag, ikke under tidspress eller som følge av tradisjon alene. Derfor er denne forskningen så viktig, sier Roger Sønsteby i PAM Norge.
Ikke bare et norsk problem
Funnene i Bjørn Skaars forskning samsvarer med erfaringer fra andre land. Mange steder er det betydelig etterslep i ledningsfornyelsen, og de organisatoriske utfordringene går igjen.
– Dette er ikke unikt for Norge. Men når investeringsbehovet er så stort som det er, blir det ekstra viktig å bruke ressursene riktig, sier han.
Ett råd til kommunene
Hvis han skal gi ett konkret råd til kommuner som står midt i fornyelsesarbeidet, er det dette:
– Start med å definere hva som må være avklart før dere går videre. Ikke gå inn i detalj før dere vet hva dere skal gjøre – og hvorfor. Det gjør prosjektene tydeligere og mer effektive, sier Bjørn Solnes Skaar.
Skaar arbeider nå med å ferdigstille neste del av doktorgraden. Der vil han systematisere eksisterende beslutningsverktøy, og se på hvordan de kan brukes mer effektivt i norske kommuner.
Støpt for fremtiden - det strategiske valget
Med «Støpt for fremtiden» vil PAM Norge løfte fram dokumenterte og strategiske valg i vanninfrastruktur.
Gode løsninger begynner med gode beslutningsprosesser. I «Støpt for fremtiden» setter PAM Norge søkelys på struktur, dokumentasjon og langsiktighet som forutsetning for bærekraftige investeringer i vanninfrastruktur.
