Her kjører de utblokking med ny vannledning i duktilt støpejern
Duktilt støpejern er ikke bare solid og holdbart. Med riktig strekkfast skjøting kan det det også brukes i rehabilitering med NoDig-metoder. Her trekker Søbstad og Hadak AS en ny vannledning gjennom myr- og leiregrunn på Kattem i Trondheim. Se hvilke erfaringer prosjektleder Mats Thorgård i Hadak AS har med duktilt støpejern i NoDig.
Tekst og foto: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Kattem er et boligområde, halvannen mil sør for Trondheim sentrum. En fredelig plett på en åstopp, noen drøye steinkast fra blant annet kjøpesenteret City Syd. En av de mange småveiene er synlig preget av pågående arbeider. Et par gravemaskiner, byggegjerder, arbeidsvarsling og folk i arbeid indikerer at det her er noe nytt på gang. Entreprenør Søbstad AS er godt synlig på både maskiner, biler og arbeidsklær. På et par av bilene og noen av ryggene står det Hadak AS
Lesere med kjennskap til entreprenørmarkedet i Trøndelag vil kjenne igjen det navnet. Kombinert med flere åpne mindre grøfter langs strekket og en grop i enden av strekket med et utblokkingsaggregat, så skjønner vi at det foregår NoDig rørfornyelse her. Som mange andre steder i Trondheim er det også her noe varierende og tildels utfordrende grunnforhold. Her er det myr og leire i skjønn forening.
NoDig-entreprenør Hadak AS
Mats Thorgård i Hadak AS har måtte be hjulgraveren om et lass pukk i forkant av blokkemaskinen, for å sikre at den trekker ledningen i stedet for å trekke seg selv gjennom myrmassene. I den andre enden av det drøyt 100 meter strekket ligger en DN150 klar til inntrekking. Foreløpig kun i én seks meter lengde, mens stabelen av etterfølgende rør står på grøftekanten. Blokkehuet er montert, og ligger an mot enden av det gamle gråjernsrøret.
– Klart! Trekk forsiktig, melder operatør Petter over radioforbindelsen med kollega Mats i trekkegropa.
Det knaker og knekker i gammelt støpejern. Kniven trekkes først, fulgt av konen som utvider hullet til å romme den nye ledningen. Her skal en eksisterende DN100 vike plass for en ny DN150, så det krever litt krefter å trekke inn den nye ledningen.
Ledningen, ja. Her er vi ved det som er litt spesielt, og et hovedpoeng i denne saken. Den nye ledningen som trekkes inn er nemlig en DN150 i duktilt støpejern fra PAM. Eller 150 RØR UNI TYT VE ZMU C64 No-Dig, som er rørproduktets hele og fulle betegnelse. De fleste vil antakelig forbinde utblokking og andre grøftefrie NoDig-metoder med et helt annet rørmateriale. Men her ser vi altså at NoDig like godt kan utføres med duktilt støpejern.
Duktilt støpejern i Trondheim
– Duktilt støpejern er hovedregelen i Trondheim. Det har det vært i mange, mange år. Kommunen har en lang tradisjon med duktilt støpejern, og mener det er det sterkeste materialet i lengden.
Det sier Harald Dalen, fagsjef VA i Heidenreich Midt-Norge. Vi møter den erfarne VA-mannen fra grossisten på kanten av trekkegropa på Kattem. Han har stukket innom for å se hvordan entreprenøren trekker den nye DN150-ledningen i duktilt støpejern på plass i den gamle 100-en, uten å grave opp hele gata.
NoDig med duktilt støpejern er relativt sjelden kost i Norge, men Trondheim har brukt metoden en god stund.
– Et politisk vedtak for en del år siden sa at man skulle rehabilitere 7 000 meter rør i året. Halvparten med Nodig, resterende med konvensjonell graving. Verden endret seg, blant annet med pandemien. Rehabiliteringsjobben som Trondheim har vært ganske flink på stoppet litt opp. Nå har den kommet i gang igjen. Vi ser tydelige tegn på at det kommer mye rehabilitering med Nodig, sier Dalen.
Meter for meter trekkes ledningen inn. Når mesteparten har blitt trukket inn, blir neste lengde heist ned. Den strekkfaste skjøten utføres kjapt med innstikk og uttrekk, og sikres med gummipakning og utvendig krage.
Utfordringer i grunnen
I trekkegropa kjører Mats Thorgård fra Hadak AS trekkingen. Centimeter for centimeter trekkes den DN150 mm store duktile støpejernsledningen gjennom traseen. Den gamle støpejernsledningen knekker lett. Muffene er hardere, og krever litt ekstra krefter. Aller hardest blir det når trekkingen møter på en rep-muffe. Nyere, kraftig støpejern med bolter hele veien rundt er en hard nøtt å knekke. Med 80 tonns trekkraft i aggregatet må den også gi seg.
– Når vi først har fått trekkingen på gli er det viktig at vi holder det gående til vi er helt gjennom. Stopper vi opp kan massene i grunnen knipe om røret. Da blir det fort tungt å komme i gang igjen, sier Thorgård.
Til daglig er han prosjektleder i firmet som drives av faren Magne Thorgård. Her har han steppet inn som operatør i utblokking for bror Anders, som er i pappaperm om dagen. En ordentlig familiebedrift, altså. Selv har Mats vært formelt ansatt i bedriften i 14-15 år, men er mer eller mindre oppvokst i anleggsbransjen og har jobbet sammen med faren så lenge han kan huske.
F.v. Mats Thorgård, Magne Thorgård og Petter Avløs i Hadak AS.
Hadak AS er en liten spesialentreprenør som driver med mye forskjellig spesialisert innen VA. Deriblant rørinspeksjon, utblokking og sveising, samt kvalitetskontroll av arbeid utført av andre. Selskapet eies av far Magne Thorgård og entreprenørselskapet Søbstad AS.
NoDig med duktilt støpejern er kjent “kost” for Thorgård og gutta i Hadak AS.
– Det går forholdsvis likt å trekke duktilt støpejern og PE. Det er ganske interessant trekke med duktilt. Ikke minst hvor enkelt og greit skjøtingen av neste lengde foregår. Vi trykkprøver ledningene etter trekking, og vi ser jo at det er tett også med duktilt støpejern.
Erfaringer med duktilt støpejern i NoDig
– Ingen forskjell på å trekke det og andre materialer?
– Erfaringsmessig ganske likt. Da er det større forskjell i massene vi trekker gjennom. Det verste er å trekke i grøfter med gammelt fjell. Da er det lett å kjøre seg fast. Vi har trukket ute på Fosen, i sandgrunn. Det var så lett at du kunne hektet ledningen på hjulgraveren og trukket den rett gjennom. Myr- og leiregrunnen her kniper lett. Og de øvre lagene er så dårlig masse at vi måtte sikre trekkemaskinen med en pukkfylling i forkant, humrer Mats Thorgård.
De tre siste årene har Trondheim kommune fornyet mellom 5 500 og 14 000 meter vannledning pr år. Ca 60 prosent av dette ble utført med duktilt støpejern. NoDig-andelen har også variert betydelig, fra 500 til 5 000 meter pr år de siste ti årene. I årene framover har Trondheim kommune ambisjoner om å gjøre mer med NoDig-metoder.
– Vi har et mål om å renovere seks kilometer vannledninger pr år med NoDig-løsninger, i hovedsak utblokking. I år klarer vi omtrent fire kilometer, sier prosjektleder Frode Selvik i Trondheim kommune.
På NoDig-siden sender kommunen ut to-tre “pakker” med ledninger til fornying. Disse pakkene henter kommunen fra sin verstingliste over ledninger med mange brudd.
NoDig og ledningsfornyelse i Trondheim
Fire av ti meter – 40 prosent – av all fornyelse i Trondheim utføres med NoDig-metoder. Av denne NoDig-fornyelsen utføres igjen 40 prosent av det med med duktilt støpejern. Med en så stor andel er kommunen av landets største brukere av duktilt støpejern i utblokking, i tillegg til å være blant de større i landet på bruk av materialet i rørfornyelse generelt. Gjennom årene har kommunen gjort seg en rekke erfaringer ved bruk av duktilt støpejern i utblokking, erfaringer Selvik gjerne deler med andre.
– Vi bruker duktilt støpejern primært på steder med stor trafikkbelastning og der vi har få anboringer. Ved bruk av duktilt støpejern i utblokking krever vi gjennom vår VA-norm rør med utvendig ZMU-belegg. Det er et ekstra robust rør som tåler store ytre påkjenninger, sier han.
Utblokking med duktile støpjernsør krever en inntrekkingsgrop på minst syv meter. Kommunen velger vanligvis noe kortere trekkelengder enn ved andre materialer, på grunn av motstanden fra muffene. Denne motstanden – i kombinasjon med stivheten i ledningen – gjør at utblokking med duktilt støpejern helst velges på rette strekk.
– Ellers oppstår det fort problemer ved inntrekking. Utblokking i særlig faste masser kan også være en utfordring. I noen tilfeller har vi opplevd at ledningen har blitt trukket av i innfesting mot blokkehodet og at metallkragen som skal beskytte muffeskjøtene har røket ved utblokking, sier han.
