Krever 200 års levetid på vann- og avløpsinstallasjoner
I vannbransjen er det vanlig å snakke om 100 års levetid på anlegg i bakken. Det holder ikke for Trondheim. Kommunen forventer i sin VA-norm hele 200 års levetid på VA-anlegg. Lars Erik Hårberg forklarer bakgrunnen, og hvorfor han liker støpejern ekstra godt på slutten av rørenes levetid.
Tekst: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Levetid er et viktig begrep i vannbransjen. Å legge vann- og avløpsnett i bakken er dyrt og krevende. Da vil vi helst at det som legges ned der skal holde lengst mulig. Minst 100 år er en levetidsforventning mange i bransjen snakker om. Noen mener 150 år også bør være et greit realistisk mål. I realiteten er spriket i levetid enormt. Vi vet at ledninger som har ligget i bakken i mer enn 200 år fortsatt er i drift, men også at det må gjøres kostbare reparasjoner på anlegg etter bare en brøkdel av den tiden.
Trondheim kommune har gjort seg noen egne tanker og forventninger om hvilken levetid de forventer av vann- og avløpsledninger i sitt nett: 200 år, intet mindre. Det fremgår av vedlegg til kommunens VA-norm.
200 års levetid på VA
– Ja, vi tilstreber 200 års levetid. Det er mye basert på erfaring. Vi må ha lang levetid for å holde tritt med vedlikehold. Med dagens utskiftingstakt passerer vi lett 100 år før vi har skiftet ut hele nettet. I kommunedelplan vann har vi en målsetting om utskifting av 15-17 kilometer vannledning- og avløpsledninger pr år. Å skifte ut alt vil ta 150-160 år. Pr i dag har vi vann- og avløpsledninger fra 1862 som fortsatt er i drift. De fungerer i beste velgående så lenge de får ligge i fred. Men vi vet at funksjonen er på lånt tid, sier Lars Erik Hårberg i Trondheim kommune.
Han har ansvar for VA-normen i kommunen, på vegne av virksomhetsleder for VA-området. Hårberg har jobbet mange år som VA-prosjektleder, og jobber nå med ledningskart og forvaltning av nettet. Han leder et stort prosjekt der målet er å forbedre kvaliteten på kartverket.
Kravet om 200 års levetid har vært nedfelt i kommunens VA-norm siden 23.mai 2008.
– Mange lurer på hvorfor vi stiller et så strengt krav. Vi vet det er fullt gjennomførbart, gitt kvaliteten på dagens materialer. Vi får stadig reaksjoner på at folk synes det er en bra ting. De liker at vi stiller krav og “pusher” leverandørmarkedet, sier han.
Redusere miljøbelastningen i rør og arbeid i VA
Miljøaspektet veier så klart tungt i dette. Klimafotavtrykket er betydelig i produksjon av rør, uansett materialer. Og det er en enda større miljøbelastning i graving og håndtering med å legge det i bakken. Da må vi unngå å forverre det ved å måtte grave opp anlegg med feil for tidlig, sier Lars Erik Hårberg.
Han understreker at det kravet ikke gjelder spesifikt for rørmaterialer enkeltvis. Trondheim er tradisjonelt en støpejernskommune. I dag bruker kommunen både PE100RC og duktilt støpejern på vannforsyning, avhengig av lokalisering og trafikkbelastning. På avløp brukes det det PVC og betong. Med ansvar for det som er blant Norges aller eldste bebygde områder og tilhørende infrastruktur har Trondheim kommune mye erfaring i hva som skjer med ulike materialer på slutten av deres levetid.
– Ja, vi ser mye på hvordan materialer “dør” i slutten av levetiden. Det er store forskjeller på materialer. Duktilt støpejern “dør” på en for oss behagelig måte. Det begynner å lekke gradvis, og går sjelden i voldsomme ledningsbrudd. Det gir oss bedre tid til å håndtere utskifting. PVC og eldre PE går erfaringsmessig i fullt brudd med større konsekvenser, sier han.
Hårberg understreker at alle materialer har blitt bedre med årene. Det er vanskelig å bedømme levetid på nye anlegg i dagens materialer basert på ledninger i tidligere tiders materialer. Uansett er utførelse en særdeles viktig faktor for levetid. Det ser man blant annet på rehabilitering av støpejernsledninger som ble lagt så sent som på 60- og 70-tallet.
– Trondheim kommune oppfattes ofte som litt konservativ. Men det har opphav i erfaringer. Vi har eksempelvis gjort oss en del erfaringer på ledninger bygget på 60- og 70-tallet, med ubeskyttet støpejern lagt i leire. Det ser ikke pent ut. Det er viktig for oss å lære av det, og bygge nettet slik at vi oppnår den levetiden materialet muliggjør, sier han.
Norsk Vann omtaler korrosjon på duktile støpejernsrør i sin Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør, rapport nr 173/2010.
– Dersom vi greier å beskytte de duktile støpejernsrørene mot korrosjon vil disse rørene ha tilnærmet “evig liv”, skriver Norsk Vann der.
Trondheim kommune bruker duktile støpejernsrør med PE-belegg i vanlige grøfteinstallasjoner, og har gode erfaringer med dette siden 1980-årene. Om disse rørene ikke nødvendigvis lever “evig”, så bør 200 år være oppnåelig.
Fra lokal til standardisert VA-norm
Lokale VA-normer med strenge særkrav kan være krevende for leverandører, rådgivere og utførende i bransjen å levere på. Med nye Vannstandard har Norsk Vann tatt til orde for at flest mulig kommuner skal brukes felles normer, og legge bort særkrav og lokale normer. Hva gjør Trondheim kommune der?
– Vi har jobbet en del med det. Vi ser nøye på det vi har i dag, og vi har vært med på arbeidet med Vannstandard. Pr i dag har vi ikke tatt stilling til hva vi skal gjøre, sier Hårberg.
Han medgir at Trondheim generelt har en detaljert VA-norm, i likhet med flere andre store kommuner. Han ser ikke bort fra at den kan legges bort, til fordel for en standardisert VA-norm i Vannstandard.
– Det kan hende vi skal gå over til en mer generell og standardisert norm. Men det kan gjøre at vi mister noe av kontrollen vi har i dag. Derfor må vi tenke nøye gjennom hva vi gjør. Det er vi i gang med nå, sier Lars Erik Hårberg i Trondheim kommune.
