Utvendig belegg

Det finnes i dag en rekke utvendige belegg tilpasset de ulike grunnforhold og prinsipielt skiller vi mellom aktive-, passive- og passiviserende belegg. Forskjellen mellom disse metodene er at de har ulike egenskaper tilpasset de omgivelsene de er ment å skulle ligge i.

Med aktive belegg mener vi belegg som har et sjikt med av sink, en legering av sink/aluminium eller sink/aluminium/kobber. Sinken/sinklegeringene har alle den egenskapen at de aktivt reparerer sår og skader i det utvendige belegget (begrenset av størrelse). Derav begrepet aktiv beskyttelse.

Passive belegg har også et aktivt sjikt, men hovedpoenget er at det ytterste laget består av enten polyetylen (PE-G) eller polyuretan (PUX). Dette laget forhindrer fuktighet i å trenge inn mot rørveggen og opptrer derved som et passivt sjikt.

Den siste kategorien er en slags mellomting mellom aktivt og passivt belegg hvor røret er påført et sementmørtelbelegg (ZMU) utenpå sinkbelegget. Sementmørtelen har flere funksjoner, men ift korrosjon så vil eventuell fuktighet på vei inn mot underliggende sink bli tilført kalsium fra sementen, som forhøyer pH-verdien til opp mot 11. Dette nøytraliserer i stor grad væsken og er med på å motvirke korrosjon.

Nedenfor følger en sammenstilling som kort beskriver hvilke grunnforhold de enkelte utvendige beleggene egner seg i. Dette er en forenklet fremstilling og det må gjøres en grundig vurdering i hvert enkelt prosjekt basert på grunnforhold langs traséen, overdekning/belastning, risiko for krypspenninger/overslag fra høyspent og tog/trikk, ønsket sikkerhet/levetid og tilgjengelige belegg avhengig av dimensjon og trykklasse.

Med økt fokus på sikkerhet i vannforsyningen ser vi en økende bruk av duktile støpejernsrør med utvendig PE-belegg. Løsningen gir en ekstra trygghet for ledningseier og er et viktig bidrag til økt levetid på ledningsnettet.

Utskrift