Slik virker 80 års avskrivning i VA-nettet

Fra årsskiftet øker maksimalt tillatt avskrivning på kommunal VA-infrastruktur til inntil 80 år. Se hva Norsk Vann og en erfaren rådgiver sier om de nye reglene. Én ting blir vanskelig, og én ting blir enda viktigere enn før.

Fra 2026 endres reglene for avskrivning for kommunal infrastruktur. Fra årsskiftet kan kommunene avskrive VA-ledninger over inntil 80 år, og øvrige VA-anlegg over inntil 40 år. Det er en stor endring som treffer mange kommuner i et krevende årsskifte og presset økonomi.

Hvorfor er det viktig? Vi har spurt Norsk Vann og en erfaren rådgiver.

Fra 2026 dobles den maksimalt tillatte avskrivningstiden for kommunale vann- og avløpsanlegg fra 40 til 80 år. Endringen betyr lavere årlige kostnader, men også økte krav til dokumentert levetid og bærekraftige investeringer.

Endringene trer i kraft fra budsjett- og regnskapsåret 2026. Mer info her

– Jeg er spent på om kommunene faktisk klarer å gjennomføre dette på allerede eksisterende anlegg og ledningsnett, sier VA-økonomirådgiver Frøydis Børke i Norsk Vann.

For ledningseiere og rådgivere betyr endringene blant annet at levetid på anlegget blir en viktig ny "valuta".

Hva betyr dette for kommunenes planlegging, fornyelsestakt og gebyrnivå, og hvordan henger økonomi og teknisk kvalitet egentlig sammen?

Kommunene må nå dokumentere reell levetid, håndtere mangelfulle data og vurdere både gamle og nye anlegg på kort tid.

 Infrastrukturen i forbindelse med Haslumkummen i Bærum. (Foto: Jørn Søderholm)

Kommunene fikk 80-årsregelen i fanget

Den nye forskriften dobler maksimal avskrivningstid for ledningsnett fra 40 til 80 år. I teorien gir det mulighet til lavere gebyrer og bedre generasjonsfordeling.

I praksis betyr det et stort arbeid komprimert inn i en svært kort periode.

– Jeg er spent på om kommunene faktisk klarer å gjennomføre dette. Endringen kom sent, fristene er korte, og mange kommuner må gjøre vurderinger de egentlig ikke har datagrunnlag til. Spesielt på allerede eksisterende anlegg, sier Frøydis Børke (bildet).

Hun er rådgiver i VA-økonomi i Norsk Vann, og er selv siviløkonom med lang erfaring fra kommunal økonomistyring.

Et nøkkelpunkt fra Norsk Vann er at 80 år ikke skal bli en ny automatisk standard. Kommunene plikter å bruke reell levetid, ikke maksimal levetid fordi den ser penest ut i budsjettet.

Artikkel 80 r bilde 5

Frøydis Børke, rådgiver VA-økonomi i Norsk Vann. (Foto: Norsk Vann)

– Det viktige er at avskrivningstiden gjenspeiler faktisk forventet levetid. Maks 80 år gir ikke mening hvis ledningen i realiteten lever i 60 år, sier Børke.

Et arbeid mot klokka – og ofte uten nok data

Mange kommuner sliter med to ting samtidig:

  1. De må vurdere levetid tilbake i tid – ofte uten historiske data.
  2. De må gjøre vurderingene mens budsjett, selvkost og investeringsplaner skal landes.

– Det er ikke lett. Man må gjøre det så riktig som mulig, dokumentere vurderingene, og være ærlig på usikkerheten, sier Børke.

Konsekvensen av feilvurderinger kan være stor: Hvis en ledning avskrives på 80 år, men ryker ved 60, må kommunen ta hele restverdien som nedskrivning – i det året det skjer.

– Det er et dyrt tap for den generasjonen som får det i fanget, sier Børke.

Levetid blir den nye valutaen

Med 80-årsregelen får levetid en helt ny betydning. Ikke bare som teknisk egenskap – men som økonomisk sikkerhet.

Tor Håkon Møller, leder og rådgiver i Envidan, mener dette er den positive siden av regelendringen:

– Jo lenger avskrivningstid, jo viktigere blir kvaliteten i materialer, skjøter og utførelse. Og jo bedre kommer materialer med dokumentert lang levetid ut.

Møller har jobbet i bransjen i 30 år og har sett konsekvensene av både gode og dårlige materialvalg.

Artikkel 80 r bilde 6 

 Tor Håkon Møller, administrerende direktør i Envidan Norge. (Foto: Envidan)

Han peker på tre punkter:

1. Dokumentert lang levetid = lav risiko

– Når en ledning skal stå i regnskapet i 60–80 år, må du være trygg på at den faktisk lever så lenge, sier han.

Han viser blant annet til en 120 år gammel støpejernsledning i Drammen som fortsatt er i svært god teknisk stand. Med dagens regnskapsregler ville en slik ledning vært fullt avskrevet etter 40 år.

– Men det sier lite om den faktiske levetiden, og illustrerer gapet mellom regnskap og teknisk virkelighet, sier han.

Artikkel 80 r bilde 4

Et stykke av Oslo VAVs eldste ledning. (Foto: Jørn Søderholm) 

 

Oslo VAV har en vannledning datert til 1859. Den er inne på sitt 168. år uten brudd, og leverer fortsatt godt drikkevann. Disse ledningene i Oslo og Drammen er to av mange eksempler på vannledninger i duktilt støpejern med dokumentert lang levetid.

2. Robuste materialer gir forutsigbarhet

I områder der graving er kostbart og komplekst – midt i bykjerner, under veier og jernbane – mener han kommunene må velge med større bevissthet.

– Der du virkelig ikke vil grave igjen, bør du legge noe du vet holder i veldig mange tiår.

3. Dårlige data gjør valget enda viktigere

Når datagrunnlaget er ufullstendig – og det er det for mange kommuner – øker risikoen for feilvurderinger.

I den situasjonen mener Møller at løsninger med dokumentert robusthet gir kommunene større trygghet – både teknisk og økonomisk. Da er det en fordel å velge løsninger med dokumentert robusthet. Det reduserer sannsynligheten for dyre nedskrivninger senere.

– Jo lenger avskrivningstid, jo viktigere blir kvaliteten i materialer, skjøter og utførelse, sier Møller.

Materialvalg: Når økonomi og fag må møtes

Valgene må tas av kommunene selv, ikke konsulentene. Men Møller mener at 80-årsregelen bør få kommunene til å spørre seg selv:

I praksis betyr dette at materialer med godt dokumentert lang levetid blir viktigere enn før.

Kommunene må kunne forsvare den avskrivningstiden de velger, og da står de sterkere med løsninger som har vist seg stabile over flere tiår – både i rørgodset, skjøtene og mot ytre belastninger.

Artikkel 80 r bilde 2

Bertelsen og Garpestad legger en DN500 duktilt for Eigersund kommune. (Foto: Jørn Søderholm)

Duktilt støpejern er ett av materialene som tradisjonelt har hatt svært lang levetid i norske nett, og som dermed gir kommunene bedre forutsigbarhet når levetiden faktisk må dokumenteres.

Hva bør kommunene gjøre nå?

1. Få kontroll på dataene: Alder, lengde, materiale, skjøter, tilstand, historikk, sårbarhet.

2. La faglig vurdert faktisk levetid styre avskrivningstid, ikke bare økonomien.

3. Velg materialer ut fra risiko og konsekvens: Graving er krevende, kostbart eller direkte uønsket i mange områder. 80-årsregelen gjør det ekstra viktig å unngå tidlige utskiftninger i slike områder.

4. Dokumentér vurderinger og usikkerhet: Revisor kommer til å be om det.

Dette er bare starten

2026 blir året hvor kommunene får se økonomiske konsekvenser av valgene de gjør nå. Sannsynligvis vil 80-årsregelen endre både:

Men akkurat nå, før jul i 2025 og inn i vårhalvåret 2026, handler det om én ting:

Å forstå sammenhengen mellom levetid, risiko og økonomi – og velge materialer og løsninger som tåler tidens tann.

 

Taglinestopforfremtiden morkgronn4x 100

 

 

 

 

 

 

 

Utskrift